Jo, det har de faktisk. Hver dag, praktisk talt. Eller pasta. Samme greia. Italienere spiser pasta MINST en gang til dagen, kilde; vertssøsteren min. Italienske familier slår tilogmed den norske gjennomsnittsfamiliens pølse og lompe mani. Det er ganske fascinerende egentlig, hvor oppfinnsomme italienerne er. Sålangt har jeg allerede smakt utallige varianter av pasta: pasta med kjøttsaus, pasta med tomatsaus, pasta med pesto, pasta carbonara, pasta med tunfisk, ravioli... det er pasta det og... Ganske utrolig, men jeg har faktisk ikke gått lei av det enda.
Lørdag var min første dag på skolen (ja, vi går på skole på lørdag her borte!!!! :( ) Det var både myyye bedre og myye verre enn jeg hadde forventet. Elevene er koselige og snakker med meg. Timene er, unnskyld uttryket jæævlig kjedelige. Jeg sitter på første rekke og gjesper så høyt at læreren kan se restene av gårsdagens pasta med pesto. Det går bare i italiensk og jeg forstår ikke bæret av hva timen går ut på. Er jeg heldig, oversetter en elev eller lærer for meg, ellers blir jeg bare sittende med krampe i kjeven etter all gjespingen. Ikke har jeg fått skolebøker enda heller. Lærerne vil ikke gi meg!!! Og vi har bare ti minutters friminutt!!!! TI MINUTTER!!! Og det skal liksom være storefri!!!! Ellers er det ikke 5 minutters pause mellom timene engang!!! Og hvordan skal jeg liksom klare å tilfredstille magesekken min i løpet av ti drastiske minutter??? Her om dagen hadde jeg så vidt begynt å bite vei inn i min fantastiske medbragte pære, da skoleklokka plutselig ringte og friminuttet alt var over. Italienske skoleelver ender nok enten opp utrolig tynne eller som hurtig etere etter 5 års skolegang slik som dette!!! Jeg blir vel vant med det... En positiv ting er at de har ikke laptop på skolen, så Facebook, in your face, you can't distract me at school!!!! :D
Dagens Fun Fact:
Visste du at Brescia (byen jeg bor i) har en helt egen dialekt/nærmest språk som er veldig forskjellig fra italiensk. Andre italienere, især fra Sør-Italia, forstår ikke denne dialekten. Den snakkes ikke i byen, men ofte ute på landet blant eldre mennesker.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar